Nusfjord i Lofoten

NUSFJORD - FRA FISKELEIE TIL HANDELSSTED

Det er sparsomt med kildestoff om Nusfjord fra før 1800, men av de opplysninger vi finner i forskjellige skattelister og manntall, går det frem at det må ha vært to fastboende familier lenge. I 1567 nevnes to skattepliktige, Gregorius og Gudmund i Nusfjord.
I en fortegnelse over hvem som betalte rorbuleie til staten i 1616 er det oppgitt 13, derav 2 fastboende, Mikkel i Nusfjord og Oluf Jørgensen.
Nusfjord var krongods, som de fleste vær i Lofoten. Staten solgte Nusfjord i 1823 og 1843. Før reformasjonen eide kirken stedet. Nusfjord er nevnt som kirkegods i Aslak Bolts Jordebok av 1440.
Den første handelsvirksomhet vi har skriftlig dokumentert, ble drevet av Lorentz Christopher Sverdrup som var handelsmann, gjestgiver og jektskipper i Sund, et fiskevær vestenfor Nusfjord. Han fikk gjestgiverbevilgning på Sund med Nusfjord i 1771. Han drev neppe gjestgiveri i Nusfjord, men ved skiftet etter ham i 1813 ble det registrert at han forruten sine eiendommer i Sund, hadde kjøpsstue i Nusfjord.
Lorentz Sverdrups sønn, Christen som eide Kjerringøy, hadde bevilging på bondehandel og gjestgiveri i Nusfjord i 1821. Hans datter Christiane Bolette Sverdrup ble gift med Bonsak Gotaas som vi vet drev handel i Nusfjord i 40-årene. I 1849 hadde Gotaas en krambod, et pakkhus, en saltbod, og hjellbruk for 30 000 fisk. Han bodde ikke i Nusfjord, men hadde på denne tid handelsstedet Støtt på Helgelandskysten. Han var jekteskipper og fiskeoppkjøper. Man må derfor kunne anta at han drev sin virksomhet i Nusfjord i fiskesesongen.
I 1788 døde en viss Berethe Johanesdatter i Nusfiorden i Flakstad. Enkemann Hemming Christophersen arver da noen rorbuer, noen båter, naust, fiskesjå, en hjell osv. Han giftet seg igjen og fikk en sønn Lenert Hemmingsen, som giftet seg med Maren Marie Johannesdatter. Hun ble så enke, men det varte ikke lenge, for ved skiftet etter første mann i 1822, deltok Jens Lossius, som skulle bli hennes andre mann. Han var den første som kjøpte krongods i Nusfjord. Skjøtet er datert 1823. Etter ti års ekteskap, 7.mai 1833, ble han borte på sjøen. Han ble aldri funnet igjen. Allerede året etter, 15.juni 1834, giftet den 40-årige enken seg for tredje gang, nå med den 27-årige Hans Grøn Dahl, oldefar til Bernhard Dahl.